Rubber Cox

I år tjue atten på «Blueshuset» i Bastøy fengsel, under en diskusjon rundt den gamle country låten «Convoy» av C.W. McCall aka «Rubber Duck», ble det bestemt at i ære av «slageren» ville gutta kalle det nye fengselsbandet for Rubber Cox! «Cox» er et ordspill som kan bety flere ting, men hovedsakelig er det ment som fuglen «hane», altså «gummi haner». Dette for å signalisere selvironi fra et komisk ståsted.

 I utgangspunktet ble bandet satt sammen som et tidsfordriv, å musikksjangeren skulle være så «hillbillie» som mulig. Bandet startet med trommeløs og egenkomponert bluegrass, men ettersom bandet begynte og bli samspilt ble det innført «outlaw» - country og rock i repertoaret.

Før løslatelse ble Rubber Cox invitert med på festivalen «løse kanoner», et Blues Factory arrangement som ironisk nok besto av innsatte som spilte konsert i protest mot nedlegging av fengsler. Dette skulle være avslutningen til bandet før de innsatte vendte tilbake til friheten og sine liv.

Etter en halvårs periode kom låtskriver Christian Numme over noen gamle lydopptak fra Bastøya og ble inspirert til å samle bandet for en tur til studio. Dessverre endte det dårlig med ett av originalmedlemmene som døde like etter løslatelsen, men de som var igjen ble med på og spille inn noen singler. Låtene ble tatt vel imot av publikum og det ble bestemt at Rubber Cox skulle bestå!.

I etterkant, har bandet skrevet og produsert en del låter i sjangeren outlaw – country og rock med flere innslag av ballader og blues. Gutta har gitt ut en EP og to singler så langt, med et album på vei!

Publikum beskriver Rubber Cox musikk på scenen som varierende og dynamisk, med mange spennende innslag fra ulike stilarter, flere av låtene kan gi følelsen av nostalgi da mange «classic rock» sekvenser synligjøres, etterfulgt av tøffe gitarsoloer! Outlaw countryen er også veldig klassisk å man kan lett dra paralleller til Johnny Cash med signatur «riff» som tidvis minner om «spaghetti western». Rubber Cox har to vokalister Christian Numme som har en mørk, baritone type stemme og Knut Eide, som er mer i det øvre tenor registeret, sammen synger de tostemt og resultatet blir absolutt veldig bra!