Sigurd Rogde

Jeg har skrevet viser hele livet og etterhvert framført dem på scener som Josefines vertshus, Verftet, Vulkan Arena og fler. Min mest verdifulle konserterfaring har jeg fra opptredenene mine på Hersleb Visekollektivs (Som jeg for øvrig er en del av) visekvelder. Vi starta dette prosjektet fordi vi lengta etter en lavskuldra møteplass for unge og musikkinteresserte voksne som hverken var eid av et stort selskap eller prøvde å oppføre seg som om de var det (Med forbrukerretta innhold og profitt som fremste motiv), der musikken sto i fokus. Vi har arrangert visekveldene fast siden den første i august 2023 til nå (Ofte annenhver måned, aldri sjeldnere enn med fire måneders mellomrom) og jeg har spilt på de fleste av dem. 

Min forse som performer er humoren min. Den gjennomsyrer tekstene og jeg holder den gående i småpraten med publikum låtene også. Jeg har tatt meg gjennom en rekke forknytte og sjenerte publikum (Ofte på eventer, der kam man møte på så mangt) ved bruk av ærlig og nedpå humor og uhøytidelighet, og har fått flere tilbakemeldinger om hvordan showinga kan minne om stand-up (Herregud så skrytete dette er! Kan godt hende jeg har misforstått Gigplanets formspråk helt, men det er vel meninga at man skal selge inn seg selv her?). Med visekollektivet har jeg arrangert visekvelder for alle slags publikum (Fra punkerne på Blitz til hvitsnippede 80-åringer på Josefines Vertshus) og de forskjellige møtene har jeg lært meg å balansere mellom å tilpasse humoren til forskjellige miljøer og å vise mitt ærlige humorjeg. Sistnevnte er jeg pent nødt til, gitt hvor mye bæsj, tiss, promp og annet tarvelig fjas tekstene mine inneholder. 

Apropos det; Jeg er særlig opptatt av tekster. Visene mine utforsker spennet mellom det viktige og de uhøytidelige, mellom det såre og det fjollete og mellom det vanskelige og det lekende lette, og gjør det ved å tegne overraskende og merkelige bilder som underliggjør hverdagslivet og får en til å stoppe opp og klø seg i nesa. Temaene er skildra på en uhøytidelig måte, ofte med absurde og eller vulgære bilder, som å bæsje på seg ved forskjellige T-banestopp og spises av vennene sine for så å klatre ut av munnen deres igjen for å få oppmerksomhet. 

Jeg har, siden jeg begynte å spille gitar som 10-åring, elska å pludre med covring av andres låter, og kan dermed ta de aller fleste låter jeg har hørt på sparket. Dette er jeg åpen for å gjøre på konsertene mine: Jeg kan for eksempel sette av et kvarters tid på slutten av settet mitt til publikumsønsker. Får jeg sangønsker tilsendt av arrangør i forkant av konserten er det ingen grenser for hva jeg kan covre. 

Jeg ga ut debutalbumet mitt Nå skal vi leke i april 2026 og jobber nå med mitt andre, som skal spilles inn live på Ola Djupheims Studio Paradiso i oktober og lanseres i desember. Framover skal jeg blant annet spille på Blå (1. september), Studentsamfundet i Trondheim (4. september) og på Riksscenen (14. oktober).